• høyreaksent  ´
   
• venstreaksent  `
   
• "møne"  ^

Regler for bruk av høyreaksent

1. Høyreaksent bruker vi i noen utenlandske personnavn og geografiske navn for å markere trykk.

Eksempler:

• André, Linné, Bogotá

2. Høyreaksent blir brukt i noen fremmedord som ender på trykksterk e, for å markere hovedtrykk. I slike tilfeller er ikke tegnet obligatorisk.

Eksempler:

• allé, diaré, kafé, idé, entré, komité, kupé, moské, supé, trofé, diskré

3. Dersom vi bruker høyreaksent i grunnformen av slike ord, kan vi sløyfe den i bøyingsformene av ordet.
   
   Eksempler:

• allé, alleen, alleer, alleene

4. Vi kan bruke aksenttegn for å skille den ubestemte artikkelen en fra grunntallet  én.

Eksempel:

• Det kom bare én tilskuer til fotballkampen.
   

Regler for bruk av venstreaksent

1. Venstreaksent er obligatorisk i noen utenlandske navn

Eksempler:

• Genève, Liège, Val-d'Isère

2. Vi kan bruke venstreaksent  for å skille adverbet òg (= også) fra konjunksjonen og.

Eksempel:

• Han òg ville være med.
   

3. Det vanligste ordet med venstreaksent er den franske preposisjonen à i noen uttrykk.

Eksempler:

• à jour (men ikke aksent i sammensetninger: ajourføre), à la carte, vis-à-vis, 2 kg à kr 9,50

Regler for bruk av "møne"

1. Mønetegnet er obligatorisk i noen utenlandske navn.

Eksempler:

• Côte d'Azur, Rhône

2. Vi kan bruke mønetegnet i enkelte norske ord. Men tegnet kan sløyfes.

Eksempler:

• fôr, fôre.

Kilde:  Språkrådet