Vi har en gruppe verb vi kaller uselvstendige. Dersom disse
verbene skal kunne gi mening i en setning, må de ha et
forklarende tillegg. Dette tillegget blir
predikativ når du
analyserer en setning.
Uselvstendige
verb: Være, bli, hete, synes (i betydningen mene), kalles, forbli,
forekomme, virke og døpes.
Noen av verbene kan brukes som selvstendige verb.
Eksempel: "Jeg er" kan bety "Jeg eksisterer". Dette er et
utsagn som kan stå alene og gi mening.
Uselvstendige
verb: Være, bli, hete, synes (i betydningen mene), kalles, forbli,
forekomme, virke og døpes.