| Et predikativ beskriver
subjektet eller
objektet i
en setning. Predikativet forteller hvem eller
hva subjektet eller objektet er, eller det kan nevne en
egenskap subjektet eller objektet har. |
Eksempler:
-
Katten min heter Mons.
-
Vi satt forfjamset
og lyttet til skuespillet.
-
Middagsmaten gjorde oss mette.
-
Du skal male huset hvitt.
I eksemplene 1 og 2 har vi
subjektspredikativ. Disse er merket med fet skrift. Leddene
de er knyttet til, er merket med kursiv skrift.
I eksemplene 3 og 4 finner du objektspredikativ.
Ordene være,
bli,
hete, synes
og kalles er eksempler på
uselvstendige verb. Disse verbene trenger
et forklarende tillegg for å gi mening.
-
Utsagnet
"jeg er" kan gi mening hvis det betyr "jeg eksisterer".
Da trenger det ikke noe forklarende tillegg. -
Legger vi til "jeg er en dame",
får vi i et meningsfylt utsagn. Det forklarende tillegget
en dame er da et predikativ.
-
Predikativet er ofte en
substantivfrase eller en
adjektivfrase.
Eksempel på analyse:

|
S |
V |
PIV |
| Det |
var |
dårlig vær. |
PIV = predikativ
Predikativet ovenfor består av
adjektivet dårlig og
substantivet
vær.
Ikke bare uselvstendige verb
| Det er ikke bare de uselvstendige verbene som kan ha predikativ. Det
kan du se av eksemplene nedenfor. Fjerner du predikativet, kan
setningen bli ufullstendig eller forandre betydning |
| |
| |
S |
V |
PIV |
|
| |
Vi |
gikk |
tomme. |
|
| |
|
|
|
|
| |
S |
V |
DO |
PIV |
| |
Klassen |
valgte |
henne |
til elevrådsrepresentant. |
| |
| Predikativet beskriver altså
subjektet (det som utfører en handling) eller objektet (det som
det skjer noe med). |
|