| Eit predikativ beskriv
subjektet eller
objektet i
ei setning. Predikativet fortel kven eller kva
subjektet eller objektet er, eller det kan nemne ein
eigenskap subjektet eller objektet har. |
Eksempel:
-
Katten min heiter Mons.
-
Vi sat forfjamsa
og lytta til skodespelet.
-
Middagsmaten gjorde oss mette.
-
Du skal måle huset kvitt.
I eksempel 1 og 2 har vi
subjektspredikativ. Desse er merkte med feit skrift. Ledda
dei står til, er merkte med kursiv skrift.
I eksempel 3 og 4 finn du objektspredikativ.
Orda vere,
bli/verte,
heite, bli/verte
kalla (kallast) og
synast er eksempel på
usjølvstendige verb. Desse verba
treng
eit forklarende tillegg for å gje meining.
-
Utsegna
"eg er" kan gje mening dersom det betyr "eg eksisterer".
Då treng det ikke noko tillegg. -
Legg vi til "eg er ei dame",
får vi i ei meningsfull utsegn. Det forklarende tillegget ei dame er
då eit predikativ.
-
Predikativet er ofte ein
substantivfrase
eller ein
adjektivfrase.
Eksempel på analyse:

|
S |
V |
PIV |
| Det |
var |
dårlig vêr. |
PIV = predikativ
Predikativet ovanfor består av
adjektivet dårleg og
substantivet
vêr.
Ikkje berre usjølvstendige verb
| Det er ikkje berre dei usjølvstendige verba som kan ha predikativ. Det
kan du sjå av eksempla nedanfor. Fjernar du predikativet, kan
setninga bli ufullstendig eller forandre betydning |
| |
| |
S |
V |
PIV |
|
| |
Vi |
gjekk |
tomme. |
|
| |
|
|
|
|
| |
S |
V |
DO |
PIV |
| |
Klassen |
valde |
henne |
til elevrådsrepresentant. |
| |
| Predikativet beskriv altså
subjektet (det som utfører ei handling) eller objektet (det som
det skjer noko med). |
|